Hæren, grunnlagt i 1628, er den eldste og største av Norges forsvarsgrener. Den utgjør den tradisjonelle kjernen i Forsvaret, med hovedansvar for å opprettholde suvereniteten over landterritoriet. Som den fremste produsenten av norsk landmakt og leverandør av styrker til internasjonale operasjoner, spiller Hæren en avgjørende rolle i å ivareta både nasjonal sikkerhet og Norges forpliktelser internasjonalt.
I flere tiår har Hæren vært produsent av norske bidrag til fredsbevarende operasjoner, og den har i senere år samlet verdifull erfaring fra skarpe operasjoner, spesielt i konfliktområder som Afghanistan og Irak. En vesentlig del av Hærens hovedstyrke, Brigade Nord, står i beredskap for både nasjonale og NATO-relaterte oppgaver.
Hæren opererer med to geografiske hovedtyngdepunkt: Ett i nord, hvor kamp- og vaktstyrker er lokalisert i Troms, og ett i sør, med hovedstyrken plassert i Østerdalen og vaktstyrker i Oslo.
Hæren ledes av Sjef for Hæren, Lars Sivert Lervik (siden 2020).
Historie Norge fikk en moderne hær med stående styrker først i 1628. Christian IV opprettet da det nye norske forsvaret, i forbindelse med flere reformer. Viktige foranledninger var at den norske bondehæren nektet å gå inn i Sverige under Kalmarkrigen, samt trusselen om tysk invasjon av Norge etter at Christian hadde kjempet mot tyske styrker i krigen i 1627.
Organisering av den første hæren Den norske hæren som ble opprettet iht. Christian IVs «krigsordinants» av 18. januar 1628, og ble organisert som en vernepliktshær med fem regimenter:
Båhusiske regiment Tunsbergiske regiment Akershusiske regiment Bergenhusiske regiment Trondhjemske regiment
I tillegg ble det opprettet tre fähnlein (fenniker = kompanier):
Jemtlandske kompani Agdesiden kompani Stavangerske kompani
Videre ble det etablert 14 borgerkompanier som skulle forsvare byene og kjøpstedene. Totalt bestod denne hæren av mann.
Hærens innsats thumb|right|To Leopard 1 stridsvogner (ute av tjeneste) på Nato-øvelsen Alloy Express i 1982 Norske soldater tjenestegjorde mye utenlands, og utenlandske offiserer tjenestegjorde mye i Norge. Kommandospråket var tysk fram til 1772. Under den europeiske sjuårskrigen (1756–63) ble omtrent halve hæren brukt som grensevakter i Schleswig-Holstein.
I 1808 ble Norge angrepet av Sverige, men norske styrker under ledelse av Christian August drev svenskene tilbake.
I 1814 var norske offiserer godt representert på Eidsvold. Det ble vedtatt at Norge skulle ha en vernepliktshær, etter moderne prinsipper. av mannskapene var vervet; resten tas inn via allmenn verneplikt. I 1814 rykket svenske styrker igjen inn i Norge. De norske styrkene greide ikke å drive dem tilbake. Motstanden var likevel så betydelig for svenskene at de oppga å ta Norge som et territorium, og gikk med på en forhandlingsløsning som endte med at Norge inngikk en personalunion med Sverige. Etter unionsstiftelsen ble den norske hæren halvert, og øvingsnivået ble redusert til rundt 20 % av tidligere.
Før 1885 hadde Hæren og marinen hvert sitt departement, men forsvarsminister Johan Sverdrup slo dem sammen til Forsvarsdepartementet.
I 1905, rundt unionsoppløsningen, ble både norske og svenske styrker mobilisert på hver sin side av riksgrensen. I forkant av konflikten hadde hæren blitt kraftig rustet opp med både festningsanlegg, mitraljøser og hurtigskytende kanoner. Den norske hæren stilte med mann på Østlandet og i Trøndelag. Unionsoppløsningen gikk fredelig for seg, og det kom ikke til noen trefninger mellom de to sidene.
Under kampene i Norge i 1940 stilte Hæren med til sammen 40– mann. I de senere kampene i Nord-Norge var det rundt 8– mann igjen. En ny norsk hær ble etablert i utlandet, men fikk lite ressurser og hadde knapt mann ved krigens slutt. Den første stridsvogn bestilt av det norske forsvaret var Landsverk L-120 i 1936.
Etter krigen stilte Hæren med mannskaper til Tysklandsbrigaden, og ble omorganisert for å tilpasse seg medlemskap i NATO. Ti år etter krigen besto Hæren av en stående brigade og ti mobiliseringsbrigader. Ved den kalde krigen var Hæren en garantist for at Norge kan opprettholde sine internasjonale forpliktelser overfor Nato og FN ved internasjonale operasjoner. Ved den kalde krigens slutt ble Hæren bygget ned, og består i dag av rundt mann.
Hærens oppgaver miniatyr|CV9030N og Leopard2A4 fra Panserbataljonen under øvelse i 2009. De fleste konflikter krever territoriell kontroll ved nærvær av soldater på bakken og her har Hæren den viktigste rollen. Hæren er en garantist for at Norge kan opprettholde sine internasjonale forpliktelser overfor Nato og FN ved internasjonale operasjoner. I fredstid har Hæren ansvaret for å ha minst én styrke (bestående av TMBN og deler av Brigade Nord) i nasjonal beredskap til enhver tid, det vil si at styrken kan tre i aksjon på svært kort varsel.https://m.facebook.com/Norwegianarmy/photos/a.138730549533075/486570884749038/?type=3 Andre faste, daglige oppgaver er å kontrollere grenseområdene mot Russland og vokte Det kongelige slott.
Dagens organisasjon right|thumb|Stormlag fra daværende 2. bataljon under øvelse Grey Wolf i Bodø 15-18. januar 2007. Se også Tidligere norske militæravdelinger
Hæren består av et antall avdelinger, ledet av en avdelingssjef. Disse er underlagt sjef Hæren, som formelt og i praksis styrer avdelingene.
Hærstaben (HST) Brigade Nord (BRIG N) Panserbataljonen (PBN) Narvik bataljon (NABN) Telemark bataljon (TMBN) Norderhov bataljon Artilleribataljonen (ARTBN) Ingeniørbataljonen (INGBN) Sambandsbataljonen (SBBN) Sanitetsbataljonen (SANBN) Stridstrenbataljonen (STRBN) Militærpolitikompaniet (MPKP) Finnmarksbrigaden (FBRIG) Jegerbataljonen GSV (JEGBN GSV) Porsanger bataljon (POBN) Kristiansten artilleribataljon Kampluftvernbatteriet Skoganvarre sambandskompani Finnmark heimevernsdistrikt 17 (HV-17) Brigade Sør (BRIG S) Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) Nordenfjeldske etterretningsregiment (EREG) Hærens skole for etterretning og elektronisk krigføring (HSEEK) Trenregimentet (TRENREG) Alliert treningssenter (ATS) Militærpolitiregimentet (MPREG) Våpenteknisk regiment (VTR) Hærens våpenskole (HVS) Artilleriskolen Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning (HSRF) Hærens befalsskole (HBS) Hærens skole for taktikk og operasjoner (HSTO) Ingeniørskolen Manøverskolen Sambandsskolen Cyberteknikerskolen Sanitetsskolen Forsvarets ABC-vernskole (FABCS) Forsvarets hundeskole (FHSK) Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL) Forsvarets ammunisjons- og eksplosivrydderskole (FAES) Forsvarets logistikkskole (FLS) Forsvarets transportskole (FTS) Teknisk avdeling Forsvarets vinterskole (FVS) – NATOs kompetansesenter for vinterkrigføring (COE CWO) Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16 (HV-16)
Leirer i bruk i Hæren Garnisonen i Porsanger (Porsangmoen, Porsanger) Heggelia leir (Bardufoss, Målselv) Heistadmoen (Kongsberg) Huseby leir (Oslo) Høybuktmoen (Garnisonen i Sør-Varanger) (ved Kirkenes i Sør-Varanger) Linderud leir (Oslo) Rusta leir (Bardufoss, Målselv) Sessvollmoen leir (Ullensaker) Setermoen leir (Bardu) Skjold leir (Tidl. Maukstadmoen leir og Holmen leir, Øverbygd i Målselv) Østerdal Garnison Rena leir (Åmot) Terningmoen (Elverum)
Se også Liste over Hærens utrustning Hærens uniformer
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Etableringer i 1628