se egen seksjon
Gravmyrtslekta (Vinca) er ei planteslekt i gravmyrtfamilien.
Artene er halvbusker eller flerårige urter med krypende stengler som ofte slår rot. De fleste artene er eviggrønne, men hos Vinca herbacea visner alle overjordiske deler av planten om vinteren. Alle artene inneholder giftige alkaloider. Bladene er hele og sitter motsatt.
De blå, eller mer sjeldent hvite, blomstene sitter enkeltvis i bladhjørnene; de er tvekjønnede, femtallige og undersittende. Kronbladene er vokst sammen til et rør, og pollenbærerne er festet halvveis opp i kronrøret. To fruktblad er vokst sammen til en fruktknute. Kronflikene er asymmetriske, så blomsten minner litt om en propell. Den befruktede blomsten utvikler seg til to belgkapsler.
Gravmyrtslekta er naturlig utbredt i Azorene, Mellom- og Sør-Europa, Nordvest-Afrika og Vest- og Sentral-Asia. Gravmyrt (V. minor) og storgravmyrt (V. major) er populære hageplanter og brukes som bunndekkere på blant annet graver. Disse to artene opptrer som invaderende arter i land med temperert eller subtropisk klima i store deler av verden. De danner et tett teppe som fortrenger alle andre lave plantearter.
Rosegravmyrt (Catharanthus roseus) regnes ikke lenger til slekta Vinca.
Arter Følgende sju arter regnes nå til slekta: Vinca difformis subsp. difformis – Azorene, det vestlige middelhavsområdet subsp. sardoa – Sardinia Vinca erecta – Afghanistan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekistan Vinca herbacea – sentrale og sørøstlige Europa, Vest-Asia Vinca ispartensis – sørvestlige Anatolia i Tyrkia storgravmyrt (Vinca major) subsp. balcanica – Balkan subsp. hirsuta – nordlige Anatolia, vestlige Transkaukasia subsp. major – naturlig i Sør-Europa, Kaukasia, Vest-Asia; innført til De britiske øyer, Mellom-Europa, Portugal, Nordvest-Afrika, Makaronesia, Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Etiopia, Eritrea, vestlige Himalaya, Kina, Australia, New Zealand gravmyrt (Vinca minor) – naturlig i Europa, Kaukasia; innført til Norden, Russland, De britiske øyer, USA, Tunisia, Kina, New Zealand Vinca soneri – østlige Anatolia
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Kategori:Gravmyrtfamilien Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753 Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné