Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden. Finland grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenviken i vest og Finskebukten i sør. Sør for Finskebukten ligger Estland.
Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten ligger sletter med fruktbar leirjord. Finland har 5,5 millioner innbyggere, hvorav 1,5 i hovedstaden Helsingfors og omegn. Andre store byer er Tammerfors, Åbo og Uleåborg. 85 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker finsk. 5 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk minoritet.
Finland har vært bosatt av mennesker siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Jordbruket ble trolig innført i Sørvest-Finland omkring 2 500 f.Kr. Fra 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, tilhørende Tsar-Russland. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet (se Finlands uavhengighetserklæring). Landet ble imidlertid, liksom Russland, herjet av borgerkrig i 1918. Under vinterkrigen forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland forsvarte sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder. Fortsettelseskrigen fra 1941 til 1944 brakte Finland inn på Tysklands side mot Sovjetunionen.
Finland var mest et jord- og skogbruksland frem til 1950-årene, men måtte reise en stor metall- og verkstedindustri da Sovjetunionen forlangte skip og maskiner som krigsskadeserstatning. Finland bygget ut en omfattende velferdsstat etter skandinavisk modell. Finland er i dag et av verdens rikeste og mest utviklede land. Finland er en stor eksportør av tømmer, papir og trevarer. Finland har også en høyteknologisk industri innen IT, elektronikk og telekom. Finsk arkitektur og industridesign er kjent over hele verden.
Finland er en parlamentarisk republikk. Øygruppen Åland er et demilitarisert og selvstyrt område innenfor riket. Finland er medlem av EU og NATO (se artikkelen Finland og NATO). I 1999 ble Finland det eneste landet i Norden som bruker euro.
Etymologi Det finske egennavnet Suomi (), karelsk Šuomi,Šuomi, wiktionary.org, 17. oktober 2022 kl 14:57. urfinsk *sooma, er ikke sikkert forklart. Det første skriftlige belegget for dette navnet finnes i russiske krøniker fra 1200-tallet.
Suomi er avledet av urfinsk *šämä, og har et kognat med ursamisk *sāmē. Samenes egennavn sámi eller sápmi antas å ha samme rot.Reconstruction:Proto-Finnic/soomi, wiktionary.org, 24. september 2023 kl 20:39Reconstruction:Proto-Samic/sāmē, wiktionary.org, 21. april 2023 kl 18:59. Den rådende forklaringen er at *šämä kommer fra urindoeuropeisk *dʰéǵʰōm, som betyr både «jord» og «menneske».[https://en.wiktionary.org/wiki/Reconstruction:Proto-Indo-European/d%CA%B0%C3%A9%C7%B5%CA%B0%C5%8Dm Reconstruction:Proto-Indo-European/dʰéǵʰōm ], wiktionary.org, 16. mars 2023 kl 19:28. Fra urindoeuropeisk fant det veien til urbaltoslavisk *ǵʰem- og deretter *źémē, som betyr «jord» eller «land».Reconstruction:Proto-Balto-Slavic/źémē, wiktionary.org, 7. mars 2023 kl 01:39. Mer omstridt er teorien om at urbaltoslavisk šāma- er avledet av ursamisk *sāmē.
Det har også blitt foreslått at Suomi kommer av suomaa, som er finsk for «sumpland», eller av suomu, i betydningen «fiskeskinn».
Finnenes egennavn er suomalaiset, «tilhører Suomi».
Germanske språk bruker folkenavnet «finner», som antas å komme av urgermansk *fanþian-, «vandrere» eller «jegere». Dette navnet har også vært brukt om samer. Det er derfor usikkert hvem folkegruppene fenni og phinnoi, som opptrer i antikke skrifter, egentlig viser til.
Landskapsnavnet Finland finnes som finlont på runestein U 582 fra Uppland i Sverige fra begynnelsen på 1000-tallet. Runestein G 319 fra Gotland har likeledes inskripsjonen finlandi; den er datert til 1200–1250.
På 1200-tallet, da Finland kom under Sverige, var navnet Finland en betegnelse på landskapet Egentliga Finland. Gradvis kom navnet til å betegne hele den østre riksdelen, som fikk sin nåværende utstrekning lengst nord under grensedragningen i 1809.
Den norske skrivemåten ble i 1959 endret fra «Finnland» til «Finland», i samsvar med den finlandssvenske formen. Det norske språkrådet anbefaler å bruke offisielle svenske stedsnavn i Finland «av omsyn til det skandinaviske språkfellesskapet».
Naturgeografi
Finland har et samlet flateinnhold på km², hvorav km² (9 %) er ferskvann, viste Lantmäteriverkets oppmåling i 2019. Landet måler km på det lengste fra Hangö i sør til Utsjok i nord, og 542 km på det bredeste fra Närpes i vest til Ilomants i øst.
Finland har en 614 km lang landegrense mot Sverige i vest, 736 km mot Norge i nord, og km mot Russland i øst. I Bottenviken og Finskebukten er det internasjonalt farvann. Sør for Finskebukten ligger Estland. Landegrensen mot Sverige følger i hovedsak Könkämäälven, Muonioälven og Torneälven mot Bottenviken, mens grensen mot Norge langt på vei følger elvene Tana og Anárjohka (Enare älv) og fjellmassivene.
Finland er et av verdens nordligste land. Landet ligger omtrent mellom 60° og 70° nordlig bredde og 20° og 32° østlig lengde. En tredjedel av Finlands lengdeutstrekning og en fjerdedel av arealet ligger nord for polarsirkelen.
Topografi thumb|Topografisk kart over Finland. Finland er nokså flatt og lavtliggende, særlig i sør, og noe mer kupert i nord. To tredjedeler av Finlands areal ligger mindre enn 200 meter over havet. Ut mot kysten, spesielt i Österbotten, er det store sletter med leirjord. Finlands høyeste punkt ( meter over havet) ligger på Háldi på grensen til Norge.
Finland kalles ofte «de tusen sjøers land» for sine mange og store innsjøer, særlig i de indre, sørøstlige delene av landet. Det finnes rundt innsjøer på minst 500 m². Flesteparten av innsjøene er dannet i hellinger i berggrunnen, og de fleste er derfor grunne og ofte sterkt forgrenet. Saimen ( km²) er Finlands største og Europas fjerde største naturlige innsjø. Den nest største, Päijänne ( km²), er også Finlands dypeste med 95,3 m på det meste.
I vest og sør avgrenses Finland naturlig av Østersjøen med Bottenviken i vest og Finskebukten i sør. Finland har en kystlinje på rundt km med mange innbuktninger og øyer. Det finnes rundt øyer som er større enn 100 m². De største skjærgårdene finnes i Skjærgårdshavet og i Kvarken. Fasta Åland (689 km²) er Finlands største øy. Den største øya utenom Åland er Kimitoön (545 km²).
Kemi älv i Nord-Finland er rundt 500 km lang og regnes som Finlands lengste elv. Nesten alle vassdrag i Finland renner i Østersjøen. Unntaket er vassdragene nord for Maanselkä i Lappland, som renner ut i Nordishavet. Saltinnholdet i havene rundt Finland mindre enn i verdenshavene. Nord i Bottenviken er saltinnholdet så lite at det også finnes ferskvannsarter i havet.
Geologi Finland hører med til den midtre og eldste delen av det fennoskandiske grunnfjellsskjoldet. Det finnes knapt fjell i Finland som er dannet etter prekambrisk tid. De vanligste bergartene i Finland er omdannet granitt, gneis og skifer.
Overflaten på grunnfjellet ble furet i den siste istid. Isens bevegelser i sørvestlig–nordøstlig vises fortsatt i retningen på innsjøer og elver. De 2–3 km tykke ismassene var så tunge at nesten hele Finland opp til 67° nordlig bredde ligger under den marine grense. Fordi landet har ligget under havet, er det avsatt mye marin leire i fordypninger og sprekker i berggrunnen.
Da isen trakk seg tilbake, etterlot de et landskap med mange endemorener, drumlins og eskere i isens lengderetning. De største er Salpausselkä-ryggene, som løper parallelt gjennom Sør-Finland. På det høyeste er de 200 meter over havet og Sør-Finlands høyeste punkt.
Landhevningen etter istiden pågår fortsatt i Finland. Størst er den i Österbotten med 80–90 cm på 100 år.
Klima thumb|Satellittbilde fra midten av mars, typisk en snørik periode i Finland. Snødekke over det meste av Finland og nabolandene. Nordre del av Bottenviken er frosset.
Finland har et kontinentalt subarktisk klima, en type innlandsklima. Landet ligger nært nok Atlanterhavet til å påvirkes av Gulfstrømmen, så klimaet er nokså mildt sammenlignet med land på samme breddegrader. På en annen side er de kalde luftmassene fra Sibir aldri langt borte.
I de varmeste sommermånedene kan middeltemperaturen i Sør-Finland ligge på 21–22 ℃, mens i de kaldeste vintermånedene kan Nord-Finland ha middeltemperaturer ned mot −25 ℃.
Bottenviken og innsjøene i Finland fryser til om vinteren. Det snør ofte gjennom vintermånedene, men snøen er som regel lett. Snødekket er dypere i nord på grunn av mindre tining og lengre snøsesong. Det er kaldest i Lappland, selv om de fleste steder i Finland har hatt dagtemperaturer på under −30 ℃.
Våren er den tørreste årstiden, ofte bare med 20–40 mm nedbør i måneden, med en god del sol. Snøen smelter i løpet av april og mai, men i Lappland er ikke bakken helt bar før i juni. Finland har større sjanse for tåke enn nabolandene, særlig langs kysten.
Nedbørsmengdene er ujevnt fordelt mellom landsdelene. Lappland har en normal årsnedbør på rundt 400 mm, mens den i Helsingsfors er rundt 650 mm. Nedbøren i sommerhalvåret er som regel størst i juli–august. Om høsten blir nedbørsmengden mindre, men fordelt på flere nedbørsdager.
Økologi Finland kan deles inn i tre biomer: Det meste av landet ligger i det boreale barskogsbeltet. Det sørvestlige Finland tilhører edelløvskogbeltet. I det nordlige Lappland er det tundravegetasjon med fjellbjørkeskog i de lavalpine områdene og bart fjell i de høyalpine.
Omtrent tre fjerdedeler av Finlands landareal er dekket av skog. Skogtakseringen for 2016–2020 viste at 50 % av det stående tømmervolumet var furu, 30 % var gran, og 20 % bjørk og andre løvtrær. Finland var bevokst med granskog lenge før Sverige og Norge. Man regner med at granen først innvandret til det østlige Finland fra Russland for omkring 5 500 år siden, og at den for 3 000 år siden hadde spredt seg til det meste av landet.
Det meste av skogen vokser på fastmark, men en del også i Finlands mange sumper og myrer. En tredjedel av Finlands landareal er dekket av torvjord, men mange av myrene er drenert og dyrket. I 2015 var anslagsvis 5 % av Finlands landareal våtmark.
Det finnes minst levende dyre-, plante- og sopparter i Finland, hvorav kjente dyrearter (deriblant insekter), plantearter og sopparter. Minst 60 levende pattedyrarter, 256 hekkende fuglearter, 70 fiskearter og 11 amfibie- og krypdyrarter hører naturlig hjemme i Finland, ifølge nasjonal rødliste fra 2010.
Det største skogsdyret i det boreale barskogsbeltet er elgen. Andre hjortedyr som finnes naturlig i landet er fjellrein, som til dels er temmet, og mer sjelden finsk skogsrein, som lever vilt. Sørvest i landet er det også introdusert dåhjort og hvithalehjort.
De største ville rovpattedyrene i Finland er brunbjørnen, ulv, gaupe og jerv. Brunbjørnen som regnes som Finlands nasjonaldyr. Rovpattedyrene er i hovedregelen fredet. Fjellreven var tidligere utbredt over hele landet, men er nå begrenset til Nord-Finland og anses som truet. Rødrev og grevling finnes over det meste av landet. Mårhunden har innvandret fra Russland og bredt om seg i Finland.
Det har blitt observert rundt 470 fuglearter i Finland, hvorav 250 hekker i landet. De fleste er trekkfugler. Finlands skjærgård har ikke så store sjøfuglkolonier som ute ved verdenshavene, men har viktige leveområder for vadende fugler. Sangsvanen har hatt en plass i finsk folketro og regnes som Finlands nasjonalfugl. De mest tallrike hekkefuglene i Finland er løvsanger, bokfink og rødvingetrost.