Europavei 136 (E136) er en europavei som går mellom Ålesund og Dombås der den knyttes til E6. Mellom Spjelkavik og Remmem (i Vestnes kommune) følger den samme trasé som E39. E136 er hovedveien mellom Østlandet og Ålesund og Molde med omland.
Hele traseen er: Ålesund sentrum, Spjelkavik, Sjøholt, Remmem (Tresfjordbrua i Vestnes), Vikebukt, Åndalsnes, Romsdalen, Lesja, Dombås. Veiens lengde (unntatt felles trasé med E39) er 165,2 km, hvorav 103,4 km i Møre og Romsdal og 61,9 km i Innlandet. Mellom Dombås og Åndalsnes (gjennom Lesja og Romsdalen) går veien parallelt med Raumabanen, og vei og bane krysser flere steder.
E136 mellom Dombås og Vestnes er den mest trafikkerte veien mellom øst og vest i Norge målt i ÅDT. Gjennom Romsdalen er over 25 % av trafikken tungtrafikk (tall for 2022). Om sommeren er det dobbelt så mye trafikk som om vinteren, blant annet på grunn av turisttrafikk. I offentlig planer omtales den som del av korridor 6 som er viktigste forbindelse mellom Østlandet og Nordvestlandet med byene Ålesund og Molde. Når E136 er stengt er alternative ruter riksvei 15 (Strynefjellet) og riksvei 70 (Sunndal)/E6 (Dovrefjell); disse alternativene er lange og mer værutsatt.
Et fjellskred på 2-3 millioner m3 fra fjellpartiet Mannen vil trolig krysse dalebunnen ved Horgheim og sperre E136. Elven Rauma kan i et slikt scenario bli demmet opp i 8 til 10 meters høyde (som vil merkes til Marstein) og gjøre skade nedstrøms når elven bryter gjennom.
__TOC__ Trafikk E136 mellom Dombås og Vestnes er den mest trafikkerte veien mellom øst og vest i Norge målt i ÅDT (E18/E39 om Sørlandet ikke medregnet). Gjennom Romsdalen er over 25 % av trafikken tungtrafikk (tall for 2022). Alternative ruter mellom Østlandet og Nordvestlandet er riksvei 70 (Sunndalsøra-Oppdal) og riksvei 15 (Strynefjellet). Riksvei 70 og 15 er omkjøringer når E136 i Romsdalen er stengt for eksempel på grunn av skred. Mindre kjøretøy kan om sommeren bruke fylkesvei 63 som omkjøring. Når E136 er stengt mellom Veblungsnes og Vestnes er det omkjøring via nordsiden av Romsdalsfjorden og gjennom Molde sentrum.
E136 er hovedveien mellom Østlandet og Ålesund og Molde med omland. E136 er raskeste vei til og fra det sentrale Østlandet for hele Romsdal samt Averøy på Nordmøre og for Sunnmøre nord for Storfjorden samt Sykkylven. Områdene sør på Sunnmøre har riksvei 15 som raskeste vei og for indre og nordlige deler av Nordmøre riksvei 70 raskeste vei.
Ved Horgheim i Romsdalen passerer det i gjennomsnitt 1800 kjøretøy i døgnet (mens den ved Bjorli er 1600; tall for 2012), av dette 25 % tungtransport. I juli er døgntrafikken opp mot 3500 kjøretøy, mens trafikken i januar er ned mot 1200 i døgnet. I Voldsdalen (Ålesund) er døgntrafikken i gjennomsnitt 22 000 kjøretøy i døgnet, av dette 6,4 % tungtransport.Statens vegvesen trafikktelling Møre og Romsdal, tall for 2012, lest 24. aug 2013. I 2022 var trafikken ved Horgheim over 2100 i årsgjennomsnitt. Over 500 lastebiler og vogntog kjører gjennom Romsdalen hver dag. Over Tresfjordbrua kjørte i gjennomsnitt 1800 til 2000 kjøretøy i døgnet i årene 2016–2018, av dette var 24 % tungtrafikk og i juli var trafikken over 2500.
Ved Lande i Ørskog (felles trase med E39) var det i 2018 4900 kjøretøy i døgnet, mens det i Skorgedalen var 4200 kjøretøy.https://www.vegvesen.no/fag/trafikk/trafikkdata/trafikkregistreringerTrafikkdata, Statens vegvesen, 12. mai 2020. Gjennom Romsdalen (målt ved Horgheim i 2021–2022) er trafikken i juli måned på rundt 4500 kjøretøy i døgnet, mens over Tresfjordbrua er trafikken i juli på rundt 4000. Gjennomsnittlig trafikk over Tresfjordbrua var i 2021–2022 3000 kjøretøy, mot 2000 i 2017.
+ Trafikkmengde i 2019.Vegkart (Statens vegvesen) (Søk på "Trafikkmengde") Sted Kommune Trafikkmengde TungtrafikkMerknad Voldsdalen/Volsdalen Ålesund 7%øst for kryss Ellingsøytunnelen Lande øst for Sjøholt Ålesund 4820 18% Skorgedalen Vestnes 4200 20%Ørskogfjellet Tresfjordbrua Vestnes 2130 22%senere økt til 3000 Horgheim Rauma 2000 28%I Romsdalen, sør for Åndalsnes Bjorli Lesja 2200 25%LesjaLesja270020%Ved Lesja sentrum
Historie Veistrekningen het tidligere E69Opprinnelig kontrakt fra 1950, før stamveireformen 1992 gjorde den til stamveien riksvei 9. Navnet E69 er i dag strekningen Nordkapp–Olderfjord i Finnmark. Rundt 2000 fikk veien Ålesund–Dombås igjen europaveistatus.
Forhistorie Den gamle veien over Lesja og gjennom Romsdalen var trolig en viktig vei for bøndene i Nord-Gudbrandsdalen og fjellbygdene rundt, blant annet for tilgang til havet og handelsvaren salt. Den var også en viktig handelsvei først til kaupangen på Veøya i Romsdalsfjorden deretter til Romsdalsmarkedet ved munningen av dalen.
På Lesja var det fra 1660 jernverk som solgte produkter på Romsdalsmarkedet. Veien opp Romsdalen og over Lesja var også møringenes letteste vei til Østlandet, den går bare opp i 600 m høyde og gjennom sammenhengende bebygde områder. Før jernbanen ble lagt gjennom Gudbrandsdalen ble hele strekningen Åndalsnes/Veblungsnes-Lillehammer på slutten av 1800-tallet betjent med diligenser.Setnes, Johan (1995): Turisttrafikken i Møre og Romsdal gjennom 100 år. 1847–1947. Molde: Romsdal sogelag.
En gruppe skotske leiesoldater valgte i 1612 å gå gjennom Romsdalen og over Lesja på vei til Sverige.
I forbindelse med det tyske angrepet på Norge i 1940 gikk britiske styrker i land på Åndalsnes og deltok i kamper i Gudbrandsdalen. På det smale og bratte punktet i Bjørnekleiva nær fylkesgrensa ble det i april 1940 gravd ut ganger under veien og plassert sprengstoff for å kunne hindre tysk fremrykning mot Åndalsnes. Sprengstoffet ble ikke detonert.
I 1909 ble det etablert bussrute Veblungsnes-Otta basert på kjøreveien for hestevogner anlagt i 1860.
Lesja Langs E136 gjennom Lesja kommune ble det mellom 2000 og 2015 anlagt 40 km gang- og sykkelsti.Våre veger, nr 5, 2015.
Gjennom Romsdalen
Veien gjennom Romsdalen var opprinnelig en rideveg eller kløvsti som omkring 1800 ble utvidet til kjørevei (4 m bred). I 1822 ble den postvei mellom Tofte (Dovre) og Veblungsnes (det daværende sentrum), og i 1825 klassifisert som hovedvei. Torvik oppgir at det skal vært bygd kjørbare veistrekninger i Romsdalen på 1700-tallet. Omkring 1820 ble det opprettet skyssvesen med stasjoner på Veblungsnes, Horgheim, Flatmark, Ormem (Verma) og Brude. Først i 1844 skal veien ha vært fullt kjørbar gjennom hele Romsdalen, og omkring 1850 var dette sammen med veien over Filefjell til Lærdalsøyri de eneste kjøreveiene mellom Østlandet og Vestlandet.Skarra, Nils (1977): «Vegtransport». I D. Bjørnland (red.): Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Oslo: Grøndahl.
I 1858 fikk kaptein Peter Conradi i oppdrag av innenriksdepartementet å planlegge ny hovedvei fra Torvik i Eids sogn til Bøvermoen (Bjorli) i Lesja. Conradi leverte i 1860 en utredning på 134 sider. Utredningen ble fulgt opp med anlegg av 12 km ny vei øverst i dalen med fem-seks alen bredde og utbedret vei Gjerde til Åndalsnes med syv alen kjørebane. Åndalsnes (på gården Næs) ble nytt endepunkt for Romsdalsveien i stedet for Veblungsnes.
Ved Skiri og Flatmark ligger dagens trasé nærmere elven, men deler av den gamle veien er fortsatt i god stand blant annet forbi Kors gamle kirkegård. Av gamle skysstasjoner står blant annet en bygning på Flatmark som var offisiell stasjon 1820–1931 (noen år etter åpning av Raumabanen). Da Raumabanen ble bygget på 1920-tallet ble kjøreveien noen steder lagt om og utbedret. Dette er fortsatt tydelig ved at veien går nær og helt parallelt med jernbanen.Statens vegvesen (2001): Vegminner i Møre og Romsdal. Utgitt i Molde.
Veien gjennom Romsdalen er flere steder utsatt for flom, stein-/jordskred og snøskred. Omlegginger av veien har dels vært gjort for å gjøre den mindre utsatt, for eksempel ble den veien i 1880 flyttet fra foten av Romsdalshorn ut på en fylling i elva Rauma ved Horgheim. Horgheimsfyllingen ble utformet med solide steinmurer på begge sider og mellomrommet fylt med stein. De store steinmengdene ble kjørte frem på vinterføre og det tok 6 år å utføre arbeidet. I 1990 ble anlagt en stor voll mot Dølsteinfonna ved Horgheim.
Fra 1869 til 1961 gikk veien i to slyng (hårnålsvinger) ved Bjørnekleiva ved fylkesgrensa mellom Verma og Bjorli. Mellom Nedre Kleiva og Stuguflåten ble veien da lagt på ny trase uten hårnålsvinger litt lavere i fjellsiden. Traseen i Øverdalen fikk flere utbedringer tidlig på 1960-tallet.Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.
I 1963 ble det lagt oljegrus som veidekke mellom Marstein og fylkesgrensen; dette var første gang slikt veidekke ble forsøkt i Møre og Romsdal. Grusdekket medførte mye støv ved stort trafikk i sommersesongen. Hele strekningen gjennom Romsdalen ble asfaltert tidlig på 1970-tallet. I 1983 ble den trange jernbaneundergangen ved Foss bru erstattet av undergang av betong i full bredde.
Før Rauma bru ble åpnet i 1963 gikk trafikken mellom Åndalsnes og Veblungsnes over Grøttør bru av treverk. I årene 1976–1983 ble det anlagt ny vei strekningen Rauma bru - Sogge bru og den gamle veien ble omgjort til lokalvei blant annet gjennom boligfeltet Neshagen. Strekningen Grøttør bru - Rauma bru ble lagt langs elven og en trang jernbaneundergang ble unngått; denne strekningen ble for en stor del lagt på et område i elvemunningen som ble fylt etter at det ble anlagt steinmasser fra utvidelsen av Skafonntunnelen og Runehamartunnelen i 1962. Sogge bru ble oppgradert på 1930-tallet i forbindelse med tilknytning til den nye Trollstigvegen.
I 2006 ble strekningen mellom Soggebrua og Romsdalshorn/Horgheimseidet lagt om og utbedret over en strekning på 6 km. Strekningen ble anlagt med 8,5 meter bredde og utbedringen kostet 160 millioner kroner. Dette anlegget fjernet flaskehalser på E136 særlig knyttet til Raumabanens kryssing av hovedveien. Til 2006 gikk veien gjennom tunet på Hole og på Venge.Romsdals Budstikk, 22. juli 2006.Gudbrandsdalen Dagningen, 22. september 2006.Romsdals Budstikke, 31. januar 2005. Tidligere var det tre jernbaneunderganger (Halsa, Eia og Venge), etter omlegging er Halsatunnelen den eneste på denne delen av hovedveien (ved Skirimoen står det igjen en opprinnelig jernbaneundergang). Disse eldste jernbaneundergangene var 4,8 meter brede og fri høyde på 4,2 meter. Veikontoret i Møre og Romsdal ba i 1980 om snarest omlegging og utbedring av strekningen. Nedenfor Romsdalshorn ble det i 2006 åpnet en bro i limtre over hovedveien og jernbanen. På deler av den forlatte traseen ble veibanen gjort smalere og omgjort gang-/sykkelsti.Sunnmørsposten, 22. september 2005.
I 2018 ble arbeidet med rassikring forbi foten av Romsdalshorn ferdigstilt (mellom Horgheim og rasteplassen ved Trollveggen). Strekningen var utsatt for snøskred, både snømasser og lufttrykk fra skredet var en fare for trafikken. Anlegget består av en betongkulvert (en tunnel på 240 meter) og en 500 meter lang skredvoll (med mur i naturstein) mot fjellfoten. Strekningen har også fått lys for å lette navigeringen for sjåførene. Det ble samtidig anlagt gang- og sykkelsti langs elven Rauma.
Langs Romsdalsfjorden