Sosial angstlidelse (DSM-IV 300,23), også kalt sosial fobi, er en angstlidelse som kjennetegnes av intens frykt i sosiale situasjoner som forårsaker betydelig ubehag og nedsatt evne til å fungere i deler av dagliglivet. Diagnosen kan være av en spesifikk lidelse (da kun enkelte spesielle situasjoner er fryktet) eller en generalisert lidelse. Generalisert sosial angstlidelse innebærer vanligvis en vedvarende, intens, kronisk frykt for å bli bedømt av andre, og av å være flau eller ydmykhet på grunn av ens egne handlinger. Denne frykten kan bli utløst ved en oppfattet eller en faktisk bedømning fra andre. Mens frykten for sosial interaksjon kan bli gjenkjent av pasienten som overdreven eller urimelig, kan det å overvinne den være vanskelig for en som er rammet av sosial fobi. Om lag 15 % av befolkningen kan oppfylle kriteriene for en sosial angstlidelse på et tidspunkt i løpet av livet (ifølge undersøkelsen med det høyeste estimatet), med en mann:kvinne ratio på 2:3. ^pp. 29–30. Social Phobia: Diagnosis, Assessment, and Treatment. Richard G. Heimberg. Guilford Press
Fysiske symptomer som ofte følger med sosial fobi kan være overdreven rødming, svetting, skjelving, følelse av å miste pusten, hjertebank, kvalme, stamming og følelsen av å skulle besvime eller miste fullstendig kontroll. Panikkanfall kan også oppstå under intens frykt og ubehag. En tidlig satt diagnose kan bidra til å redusere symptomene og utviklingen av ytterligere problemer, som for eksempel depresjon. En del av dem som er rammet kan bruke alkohol eller andre rusmidler for å redusere frykt og hemninger ved sosiale sammenhenger.
En person med denne lidelsen kan behandles med psykoterapi, medisiner, eller en kombinasjon av begge deler. Forskning har vist at kognitiv atferdsterapi, enten individuelt eller i gruppe, er effektivt i behandling av sosial fobi. De kognitive og atferdsmessige komponentene søker å endre tankemønstre og fysiske reaksjoner ved angst-utløsende situasjoner. Oppmerksomheten om sosial fobi har i betydelig grad økt i USA siden 1999 som følge av godkjenning og markedsføring av legemidler for behandling av tilstanden. Foreskrevne medisiner inkluderer flere klasser av antidepressiva: selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), serotonin-noradrenalin reopptakshemmere hemmere (SNRI) og monaminoksidasehemmere (MAO-hemmere). Andre brukte medikamenter inkluderer betablokkere og benzodiazepiner (som mer og mer begrenses til kortsiktig bruk på grunn av alvorlige bivirkninger). (Referanse på det som her betegnes som alvorlige bivirkninger av benzodiazepiner mangler)
Historie Litterære beskrivelser av sjenanse kan spores tilbake til Hippokrates ca. 400 f.Kr. Hippokrates beskrev en som «gjennom rødming, mistenksomhet og nervøsitet, ikke vil bli sett ute, elsker mørket som livet selv, og kan ikke holde ut i lyset eller å sitte på lyse steder; har hatten i øynene og vil ikke se og ikke bli sett. Han tør ikke komme i selskap med andre av frykt for at han skulle bli misbrukt, skjemt ut, syk, og han mener hver mann observerer ham.» ^ http://books.google.com/books?id=DAIGAAAAQAAJ&pg=PA253&lpg=PA253&dq=Hippocrates+through+bashfulness,+suspicion,+and+timorousness,+will+not+be+seen+abroad&source=bl&ots=UXeHM-Ojci&sig=-rxdOiU4ESD5Ab0o8RWuv9kCh1M&hl=en&ei=0NrKS-DtJJKcswO-kvirAw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CA0Q6AEwAw
Charles Darwin skrev om fysiologien og sosial kontekst av rødming og skyhet. Den første omtalen av et psykiatrisk begrep, sosial fobi (phobie des situations sociales ), ble gjort på begynnelsen av 1900-tallet. Psykologer brukte begrepet «sosial nevrose" for å beskrive ekstremt sky pasienter på 1930-tallet. Etter omfattende arbeid av Joseph Wolpe på systematisk desensitivisering, vokste forskningen om fobier og deres behandling. Ideen om at sosial fobi var en separat enhet fra andre fobier kom fra den britiske psykiateren Isaac Marks, på 1960-tallet. Dette ble akseptert av American Psychiatric Association og ble først offisielt tatt med i den tredje utgaven av "Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders" (DSM). Definisjonen av fobien ble revidert i 1989 til å tillate komorbiditet med engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse, og introduserte generalisert sosial fobi. Sosial fobi hadde i stor grad vært ignorert før 1985.
Etter en oppfordring om handling fra psykiater Michael Liebowitz og klinisk psykolog Richard Heimberg, ble det en økning i oppmerksomhet og forskning på sosial fobi. DSM-IV ga sosial fobi det alternative navnet "sosial angstlidelse". Forskningen på psykologi og sosiologi ved hverdagslig sosial angst fortsatte. Kognitive atferds-modeller og terapi ble utviklet for sosial angstlidelse. På 1990-tallet ble paroksetin det første reseptbelagte medikamentet i USA som ble godkjent for behandling av sosial angstlidelse. Andre medikamenter kom etter.
Symptomer Kognitive aspekter I den kognitive modellen av sosial angstlidelse opplever de rammede angst ut fra hvordan de vil fremstå for andre. De kan være altfor selvbevisste, ha for høy selv-oppmerksomhet etter aktiviteter, eller ha høye krav til prestasjoner for seg selv. Ifølge sosialpsykologisk teori om selv-presentasjon forsøker den lidende å skape et dannet inntrykk på andre, men tror at hen ikke er i stand til å gjøre dette. Før potensielt angst-provoserende sosiale situasjoner kan de bevisst mange ganger gå gjennom hva som kan gå galt og planlegge hvordan man skal håndtere hvert tilfelle. Etter hendelsen kan de ha en oppfatning av at de har prestert utilfredsstillende. Følgelig vil de se grundig etter noe som muligens kan ha vært unormalt eller pinlig. Disse tankene slutter ikke kort tid etter en hendelse, men kan vokse i omfang over flere uker eller enda lengre tid. ^ Shyness & Social Anxiety Treatment Australia Social Phobia Personer med sosial fobi har en tendens til å tolke nøytrale eller tvetydige samtaler på en negativ måte. Flere studier tyder på at sosialt engstelige personer husker mer negative minner enn mindre engstelige individer. Furmark, Thomas. Social Phobia – From Epidemiology to Brain Function. Hentet 21. februar 2006.
Atferdsaspekter Sosial fobi er en vedvarende frykt for en eller flere situasjoner der personen er utsatt for mulig evaluering fra andre, og frykt for at hen kan gjøre noe eller handle på en måte som vil være ydmykende eller pinlig. Det overstiger normal "sjenerthet" ved at det fører til overdreven sosial unngåelse og betydelig sosial eller yrkesmessig svekkelse. Fryktede aktiviteter kan omfatte nesten alle typer sosial interaksjon, spesielt i små grupper, stevnemøter, fester, snakke med fremmede, restauranter, etc. Mulige fysiske symptomer er rask puls, rødming, magesmerter, kvalme og brekningsfølelse.
Ifølge psykolog B.F. Skinner, er fobier kontrollert av flukt og unngåelsesatferd. For eksempel kan en elev forlate rommet når hen snakker foran klassen (flukt) og senere avstå fra å gjøre muntlige presentasjoner på grunn av denne opplevelsen (unngå).
Fysiologiske aspekter Fysiologiske effekter tilsvarende dem man ser ved andre angstlidelser er til stede ved sosial fobi. Stilt overfor en ubehagelig situasjon kan barn med sosial angst fremvise raserianfall, gråt, klamring til foreldrene, og å stenge seg selv ute av situasjonen. eNotes. Social phobia – Causes . Hentet 22. februar 2006. Hos voksne kan det være tårer, overdreven svette, kvalme, skjelving og hjertebank. Rødming er vanlig hos personer som lider av sosial fobi. Disse synlige symptomene forsterker ytterligere angst i nærvær av andre. En studie fra 2006 fant at amygdala, som er en del av det limbiske systemet, blir hyperaktivert når pasienter ble vist truende ansikter eller konfrontert med skremmende situasjoner. De fant at pasienter med mer alvorlig sosial fobi viste en samvariasjon med økt respons i amygdala. ^ Studying Brain Activity Could Aid Diagnosis Of Social Phobia . Monash University. 19. januar 2006.
Forekomst (prevalens) LandForekomstUSA2–7 %England0,4 % (for barn)Skottland1,8 % (for barn)Wales0,6 % (for barn)Australia1 til 2,7 %Brasil04.07 til 07.09 %
Da prevalensestimater tidligere var basert på undersøkelser ved psykiatriske klinikker, ble sosial fobi ansett for å være en relativt sjelden lidelse. Det motsatte har vist seg å være tilfellet; sosial fobi er vanlig, men mange var redde for å søke psykiatrisk hjelp noe som førte til en undervurdering av problemet. Forekomstrater varierer mye på grunn av vage diagnostiske kriterier og overlappende symptomer med andre lidelser. Det har vært diskusjon omkring hvordan studiene er utført og om lidelsen virkelig svekker livskvaliteten til de spurte, noe som er et krav i de offisielle kriteriene. Psykolog Dr. Ray Crozier hevder, "det er vanskelig å finne ut om personen som blir intervjuet oppfyller DSM-kriteriene eller om de bare viser dårlige sosiale ferdigheter eller sjenerthet." Crozier, side 4.
I The National Comorbidity Survey hvor over 8000 amerikanske personer ble undersøkt i 1994, avdekket en 12-måneders- og livstidsprevalens på henholdsvis 7,9 prosent og 13,3 prosent, noe som gjør sosial angstlidelse til den tredje mest utbredte psykiske lidelsen etter depresjon og alkoholavhengighet. ^ Social Anxiety Disorder: A Common, Underrecognized Mental Disorder . American Family Physician. 15. november 1999. Kryss-kulturelle studier har anslått prevalensrater på konservative 5 prosent av befolkningen. Crozier, side 3. Andre estimater varierer mellom 2 og 7 prosent av USAs voksne befolkning. ^ Surgeon General Adults and Mental Health 1999. Hentet 22. februar 2006.
Gjennomsnittsalder for debut av sosial fobi er 10 til 13 år.Nelson, EC, Grant, JD, Bucholz, KK, Glowinski, A., Madden, PAF, Reich, W., et al. (2000). Social phobia in a population-based female adolescent twin sample: Co-morbidity and associated suicide-related symptoms. Psychological Medicine, 30, 797–804. Debut etter 25 års alder er sjelden, og vanligvis skjer dette da i etterkant av panikklidelse eller depresjon.Rapée, RM, og Spence, SH (2004). The etiology of social phobia: empirical evidence and an initial model. Clin psychol Rev, 24 (7), 737–767 Sosial angstlidelse forekommer hos kvinner nesten dobbelt så ofte som menn, men menn er mer sannsynlige i å søke hjelp. Som gruppe har de med generalisert sosial fobi i USA mindre sannsynlighet for å fullføre videregående skole og har større sjanse for å være avhengige av offentlig økonomisk hjelp eller ha lav inntekt. Nordenberg, Tamar. FDA Consumer. US Food and Drug Administration. Social Phobia's Traumas and Treatments. November-desember 1999. Hentet 23. februar 2006. Undersøkelser gjennomført i 2002 viser at 0,4 prosent av ungdom i England, 1,8 prosent av ungdom i Skottland og 0,6 prosent av de unge i Wales har sosial angst. National Statistics. The mental health of young people looked after by local authorities in Scotland. 2002–2003. Hentet 23. februar 2006. I 2003 i Australia var sosial fobi den 8. og 5. største lidelsen for menn og kvinner mellom 15 og 24 år. Senate Select Committee on Mental Health. Mental Health. 2003. Hentet 23. februar 2006. På grunn av vanskeligheten med å skille sosial fobi fra dårlige sosiale ferdigheter eller sjenanse, viser studier noe variasjon i forekomst.
Komorbiditet